Den tapte krigen

av Aslak Storaker

20 års krig i Afghanistan er over. Norge har brukt mer enn 23 milliarder kroner i Afghanistan og hatt 9200 soldater i landet, hvorav ti av dem mista livet.^ⁱ Som Godal-rapporten fastslo allerede i 2016 har det eneste målet som er blitt fullt oppnådd fra norsk side vært å framstå som «en god alliert» overfor USA.^ⁱⁱ USA har brukt 2 313 milliarder dollar på krigen og mista over 6 000 soldater. Verst har det selvsagt gått ut over afghanerne. Cost of War-prosjektet ved Brown University oppgir at 176 000 mennesker har mista livet i krigen i Afghanistan. Av dem var over 46 000 afghanske sivile.^ⁱⁱⁱ

Et vanlig argument til forsvar av krigen er at det har blitt gjort framskritt på felt som utdanning og helsevesen. Spørsmålet er om ikke denne framgangen også kunne ha skjedd uten krig og okkupasjon. Hadde man brukt en tilsvarende mengde penger bare på sivil bistand, uten å finansiere krig og et korrupt statsapparat, kunne man antagelig ha oppnådd mangedoblede resultater.

For vestlige ledere og medier som i årtier har rapportert om framgang i Afghanistan framstår det nesten uforståelig at Taliban kunne vinne. Og vi skal ikke underslå den økte risikoen som kan oppstå for særlig kvinnesaksaktivister, religiøse og seksuelle minoriteter^{^iv^v} og folk som samarbeida med de vestlige styrkene, nå som Taliban har tatt over. Dette er en risiko som må gjenspeiles i norsk asylpolitikk de kommende årene. Taliban har også stått bak store deler av de sivile tapene, i 2020 var de ansvarlige for 45% av de sivile som blei drept.^{^vi} Om man skal forsøke å forklare Talibans seier ved å studere Taliban tror jeg man leter forgjeves. Det store spørsmålet er ikke så mye hvorfor Taliban vant, som hvorfor NATO og den afghanske regjeringa tapte.

Enkelt sagt var det tilstrekkelig mange afghanere som anså Taliban som et mindre dårlig alternativ enn de vestlige okkupasjonsstyrkene og de vestligstøtta myndighetene. Sett bort i fra det grunnleggende faktum at ingen folk liker å bli okkupert og diktert utenfra, som ikke minst gjelder for «imperienes gravplass» Afghanistan, er det verdt å studere den brutale krigføringa til NATO og den gjennomgående korrupsjonen hos våre allierte på bakken.

Et varsla sammenbrudd

Den offisielle begrunnelsen for krigen, «kampen mot terror», ga alt i utgangspunktet liten mening. Sjøl om al-Qaida brukte Afghanistan som tilholdssted for å planlegge 11/9-angrepene på USA, er det ingenting som tyder på at Taliban som sådan støtta terrorangrepene – tvert imot fordømte de dem på det sterkeste. Ifølge PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken forsøkte Taliban å advare USA om at al-Qaida planla et større terrorangrep, via det amerikanske konsulatet i Peshawar i Pakistan.^{^vii} Tidligere CIA-offiser Milton Bearden hevder at han etter angrepene fikk en telefon fra Talibans utenriksminister der han diskré forsøkte å kommunisere at Osama bin Laden «ikke lenger sto under deres beskyttelse».^{^viii} Taliban sa seg også villige til å utlevere bin Laden til en islamsk domstol i et nøytralt tredjeland dersom USA presenterte beviser for at al-Qaida sto bak terrorangrepet.^{^ix} Etter invasjonen tilbød Taliban seg å kapitulere i bytte mot amnesti.^{^x} Alle disse forsøkene fra Talibans side på å unngå krig blei kontant avvist av USA.

I desember 2019 publiserte Washington Post flere hundre statlige dokumenter som avslørte at USAs politiske og militære ledere systematisk har løyet om situasjonen i Afghanistan. Dokumentene viste at amerikanske tjenestemenn hadde manipulert statistikk for å framstille det som at krigen var i ferd med å vinnes, og at de hadde underslått den utbredte korrupsjonen til Washingtons afghanske allierte. Blant de som uttalte seg i de lekka dokumentene var generalløytnant Douglas Lute, en av de viktigste militære lederne i Afghanistan-krigen fra 2007 til 2010, som konkluderte med at «Vi mangla en fundamental forståelse av Afghanistan – vi visste ikke hva vi dreiv med».^{^xi}

Vold og okkupasjon

I en svært lesverdig artikkel i Jacobin 19. august oppsummerer Branko Marcetic hvordan USA tapte slaget om afghanernes «hearts and minds». Han innleder med å minne om at aktorer ved den internasjonale krigsforbryterdomstolen hevder å sitte på beviser for at USA har stått bak tortur, uverdig behandling, seksuell vold og voldtekt av afghanske krigsfanger. Amerikanske soldater trengte seg inn i sivile hus for å arrestere mistenkte, ofte uskyldige, med brutal voldsbruk som av og til førte til ødeleggelser og drap, og alltid til ydmykelser av den afghanske æreskodeksen. Marcetic siterer en afghansk stammeleder som uttalte seg til PBS i 2011: «Disse folkene kommer midt på natta. De bryter seg inn i hus. De har hunder med seg. De drar kvinner ut av huset. Dette er en fornærmelse mot islam.»^{^xii}

Man hadde de notoriske feilbombingene av sivile, som drapene på 47 bryllupsgjester i 2008 eller 42 sykehuspasienter og -ansatte i 2016. Man hadde også en praksis med «målretta» droneangrep der det kunne bli drept flere sivile sammen med én antatt talibaner, og der man for enkelthets skyld klassifiserte alle som ikke kunne bevises å ikke være menn i stridsdyktig alder som «fiendtlig stridende» – skyldige til det motsatte var bevist.^{^xiii}

Tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene i august endte som kjent med et selvmordangrep fra terroristgruppa IS-K, som tok livet av 170 afghanske sivile og 13 amerikanske soldater. IS-K er kjent for sine notorisk brutale angrep mot sivile mål, særlig retta mot den sjiamuslimske hazaraminoriteten. De ligger i krig med Taliban og oppsto som et utspring fra IS, som igjen oppsto i kaoset som fulgte USAs invasjon av Irak. Få dager seinere utførte USA et droneangrep mot en bilsjåfør de mistenkte for å skulle utføre et nytt terrorangrep. Istedet viste det seg å være sivilisten Zemari Ahmadi som var på vei til flyplassen for å emigrere til USA. Det amerikanske droneangrepet drepte ti uskyldige sivile, inkludert sju barn.^{^xiv}

Krigsherrer og korrupsjon

Korrupsjonen har vært gjennomgående i det afghanske statsapparatet NATO prøvde å bygge opp. De afghanske parlaments- og presidentvalgene har gjennomgående vært utsatt for troverdige beskyldninger om valgfusk.^{^xv} ^{^xvi} ^{^xvii} ^{^xviii} ^{^xix} ^{^xx} I 2020 var Afghanistan på 165. plass (av 180) på Transparency Internationals oversikt over verdens mest korrupte land.^{^xxi}

En av de alvorligste skandalene var da det blei oppdaga at én milliard dollar mangla fra Kabul Bank i 2010, og det viste seg at pengene hadde blitt brukt til å finansiere et luksusliv og tvilsomme investeringer i Dubai for bankens direktør Sherkhan Farnood og forretningsmannen Mahmud Karzai, bror til den daværende afghanske presidenten Hamid Karzai.^{^xxii}

I rapporten Reforming the Afghan National Police fra 2013 skreiv tenketankene RUSI og FPRI at «Bedrag og korrupsjon i de afghanske politistyrkene er institusjonalisert, drivende for hvordan organisasjonen fungerer internt. I områder hvor politiet ikke kan bli betalt elektronisk tar lokale politiledere prosenter av polititjenestemennenes allerede magre lønn. (…) uten å betale bestikkelser er det praktisk talt umulig for individer å stige i gradene.» De fant videre at det var «deprimerende utbredt» at «varer beslaglegges fra kjøpmenn, ‘avgifter’ pålegges kjøretøy ved kontrollposter, og ‘bøter’ ilegges uheldige borgere som ikke kan framvise identifikasjonspapirer. (…) i opiumproduserende områder ignorerer politiet narkotikatrafikken i bytte mot en andel av utbyttet.»^{^xxiii} I en rapport fra Hagar International kom det fram at i 15 av 25 saker der guttebarn blei brukt som sexslaver, kom gjerningsmennene fra politiet eller militæret.^{^xxiv}

Samtidig som noen har tjent seg rike på korrupsjon, har Afghanistan ellers vært plaga av en registrert arbeidsledighet på 11,73%^{^xxv} og av at så mange som 72% lever under fattigdomsgrensa.^{^xxvi} Rundt 8 % av befolkningen antas å bruke heroin eller metaamfetamin.^xxvii Landet er også et av verdens mest forurensede. En rapport fra Health Effects Institute anslo at luftforurensing tok livet av flere afghanerne enn krigshandlinger i 2016.^{^xxviii}

Tormod Heier har påpekt at systemet har vært så gjennomkorrupt at de afghanske soldatene på bakken ikke har mottatt lønn eller ammunisjon, og at det derfor ikke er overraskende at soldatene ikke var villige til å dø for regimet, eller at lokale stammeledere så det mer opportunt å inngå avtaler med det framrykkende Taliban.^{^xxix}

Nye muligheter etter okkupasjonen?

Som jeg antyda innledningsvis – at de brutale okkupasjonsmaktene og det korrupte regimet har vært upopulære, betyr ikke at det reaksjonære og fundamentalistiske Taliban er godt likt. Men det kan likevel vise seg å være lettere å kjempe for demokrati og sosiale framskritt nå som okkupantene og okkupasjonsregimet er ute av veien. For den jevne afghaner er antagelig det viktigste nå utsiktene til at årtier med endeløs krig og meningsløs vold endelig kan være over.

Den afghanske kvinnesaksaktivisten Malalai Joya skriver i en artikkel i Süddeutsche Zeitung i august at «de amerikanske og vestlige styrkene har feilet. De kom for sine egne geopolitiske interesser, og det er for deres egne interne interesser de nå forlater oss. (…) På kort sikt vil situasjonen ikke forbedre seg, det er sikkert. På lang sikt, derimot, er det i afghanernes interesse at de vestlige troppene drar. Intet demokrati stiger fram fra en militær okkupasjon. Det afghanske folket bør nå stå sammen og bekjempe terroristene og krigsherrene: det vi trenger fra utlandet er ikke krigsmaskiner, men humanitær bistand, spesielt for utdanningsprosjekter.»^{^xxx}

Fra norsk side er det viktigste vi kan gjøre nå å opprettholde den humanitære bistanden så landets sivile ikke kastes ut i en ny elendighet. Forsøk på å innføre nye sanksjoner som rammer sivilbefolkningen må avvises på det mest bestemte. Verdensbanken og IMF har nå fryst tilgangen til de 80 milliarder kronene afghanske banker har som valutareserver i utlandet, noe som gjør at offentlig ansatte ikke lenger får utbetalt lønn, og FN frykter at 14 millioner afghanere kan sulte ihjel.^{^xxxi} Uavhengig av om man velger å anerkjenne Taliban-regjeringa, er det uholdbart å dømme det afghanske folket til sultedøden fordi NATO tapte krigen.

Forhåpentligvis fører den tapte krigen også til noen refleksjoner både om norske styrker bør delta i utenlandskrig, om Norges nære tilknytning til USA, og om krig som virkemiddel for statsbygging og terrorbekjempelse.

Sitater

For vestlige ledere og medier som i årtier har rapportert om framgang i Afghanistan framstår det nesten uforståelig at Taliban kunne vinne.

Amerikanske soldater trengte seg inn i sivile hus for å arrestere mistenkte, ofte uskyldige, med brutal voldsbruk som av og til førte til ødeleggelser og drap, og alltid til ydmykelser av den afghanske æreskodeksen.

«de amerikanske og vestlige styrkene har feilet. De kom for sine egne geopolitiske interesser, og det er for deres egne interne interesser de nå forlater oss.»

i https://www.dagbladet.no/meninger/sannhetens-time-kom-bratt/74122293

ii https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf

iii https://watson.brown.edu/costsofwar/figures/2021/human-and-budgetary-costs-date-us-war-afghanistan-2001-2022

iv https://www.amnesty.org/en/latest/news/2021/08/afghanistan-taliban-responsible-for-brutal-massacre-of-hazara-men-new-investigation/

v https://www.dw.com/en/afghanistan-lgbtq-people-fear-for-their-lives-under-taliban-rule/a-59144208

vi https://www.amnesty.org/en/location/asia-and-the-pacific/south-asia/afghanistan/report-afghanistan/

vii https://www.nrk.no/urix/fire-sporsmal-og-svar-om-taliban-og-terror-1.15611466

viii https://www.italy24news.com/News/182047.html?__cf_chl_captcha_tk__=pmd_M5QObHDzQJH7kqj3h4WT6Od.ub7zJ6VwvtYsE8TkaPM-1632771433-0-gqNtZGzNAvujcnBszQpl

ix https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/EO9PG/taliban-vil-utlevere-bin-laden

x https://www.nytimes.com/2021/08/23/world/middleeast/afghanistan-taliban-deal-united-states.html

xi https://www.theguardian.com/world/2019/dec/09/afghan-papers-reveal-us-public-were-misled-about-unwinnable-war

xii https://jacobinmag.com/2021/08/afghanistan-war-taliban-us-military-war-crimes-human-rights