Fredsarbeid på lokalt nivå

av Vilde Ingeborg Holtan Håvardsrud, leder Kongsberg Fredslag

«Fred starter innenfra», er kanskje noen av de klokeste ordene forkjempere for ikkevolds-bevegelsen har uttalt. Det er ikke nødvendigvis de store aktørene som FN eller Røde Kors som har mest innflytelse når det kommer til fredsarbeid. Det er gjerne få, lokale og hardtarbeidende mennesker som står i stormen og som etter hvert får med seg flere, som planter frøene.

De små og oftest lokale fredsaktørene viser nemlig at det finnes en annen fortelling, en annen virkelighet. Det å være bevisst på nettopp dette, gjør det mulig for meg å holde det lokale fredsarbeidet i Kongsberg i gang.

La meg kort oppsummere bakgrunnen for hvorfor det trengs lokalt fredsarbeid i Kongsberg. Denne byen er nok mest kjent for teknologiparken sin, også kalt Kongsberggruppen, hvorav en del av parken består av en våpenindustri som tjener mye på at det finnes konflikter rundt om i verden. Det er en god del arbeidsplasser i denne industrien samt byen vår har siden våpenfabrikken ble grunnlagt i 1814 blomstret. Den er 50 % statseid og vår lokale avis lager store jubeloppslag når en ny million eller milliardkontrakt lanseres. Det produseres mest deler av våpen eller fly og styringssystemer men det er like fullt en del av verdens våpeneksport.

Med dette som bakteppet er det mildt sagt ikke mange som støtter oss i Kongsberg Fredslag, foreløpig. Vi som organisasjon er et lokallag av Norges Fredslag, som er Norges eldste fredsorganisasjon. Det har vært et tabu for byens innbyggere å snakke om det faktum at Kongsberg produserer ting som faktisk tar liv. Alle kjenner noen som jobber på «fabrikken» og det gjør det vanskelig å ikke støte noen. Vi ønsker å bryte det tabuet.

Vi lever nå i et av verdens mest utviklede land med høy levestandard og god økonomi, og la oss ikke glemme utdeling av fredsprisen. Burde et slikt land produserer å selge høyteknologiske våpen? Vi som dannet Kongsberg Fredslag synes ikke det, ønsket vårt er at fabrikken skal gå over til annen produksjon, fortrinnsvis noe som hjelper verden. Kunnskapen, teknologien og økonomien er på plass men viljen må også følge med. Det er dessverre mye og lettjente penger å bedrive våpeneksport.

Fredsarbeid høres kanskje ut som et ord man bruker i missekonkurranser eller under valgkamper, altså litt vagt. Definisjonen på fred ifølge Wikipedia lyder: «Fred kan defineres som fravær av fiendtlighet, krangel og konflikt og som en motsetning til krig. Ordet kan også brukes om en tilstand av sikkerhet fra fare og væpnet angrep, om stillhet og ro, både konkret i omgivelsene, men også som en følelse av indre harmoni og sjelefred.» Fredsarbeid går dermed ut på alt som bidrar mot krig og konflikt, uansett hvor stort som f.eks. FNs bærekraftsmål eller lite som et foredrag om autonome våpensystemer som Fredslaget arrangerte på Kongsberg i fjor.

Hva kan så gjøres på lokalt nivå? Det viktigste som jeg begynte artikkelen med er hvordan du selv lever. Fred innenfra er et steg på vei mot fred utenfor deg. En motvekt mot de kreftene som hindrer Norge i å være en nøytral fredsnasjon, er det lokalt fredsarbeid handler om. Være til stede, stille spørsmål og komme med argumenter mot f.eks. en våpenindustri. Det er ved opplysningsarbeid og kunnskap freden vinner. Helt konkret bruker vi mye tid på å skrive i avisen, kommentere når de store hurraoppslagene kommer og arrangere foredrag om ulike temaer knyttet til utenrikspolitikk, fredsarbeid, våpenflyt ol.

Samarbeid er et nøkkelord for alt lokalt arbeid. Vi samarbeider selvsagt mye med moderorganisasjonen vår og tar i bruk alle de flotte ressursene derfra, både i form av materiell og folk. Kultur og fred er to ting som også samarbeider godt, vi merker at flere som støtter oss gjerne kommer fra kulturlivet. En lokal kunstner bidrar for eksempel med sine skulptører og en lokal grafisk designer har laget fantastiske flyers til oss.

Det er mange måter å nå ut med fredsbudskapet på. Selv om det er et seriøst tema er det ikke alltid tørre artikler og tall er det som overbeviser best. Kunst, musikk og humor er alle metoder som raskere fester seg til hjertet enn distanserte fakta som ikke har noe med deg selv å gjøre. Når det er sagt er informasjonsarbeid om hva Norge tar del i utenriks både politisk og i næringslivet, viktige temaer som fortjener gode og seriøse medieoppslag. Poenget er at begge deler må til for å nå flest mulig.

Dag Hoel har nylig skrevet en bok om Raufoss sin våpenproduksjon kalt «Fred er ei det beste.» En flott bok som omhandlet samme problemstilling som på Kongsberg, tabuet når det stilles spørsmål om en industri som gir arbeidsplasser og bidrar til et sterkt lokalsamfunn. Det er en bok som beskriver godt hva våpenindustrien handler om og hvor vanskelig om ikke umulig det er å ha en etisk våpeneksport. Kan vi være en fredsnasjon å bidra med diplomati og bistand samtidig? Tvilsomt. Boken er lokalt fredsarbeid på sitt beste.

Den yngre generasjonen i Kongsberg, er mer skeptiske til denne delen av industrien og mange ønsker seg en by som kun bidrar positivt i verden. Bortsatt fra de som går på industrisponsede yrkesfaglinjer eller studerer på byens universitet til ingeniør med sommerjobb på fabrikken. Det er jevn rekruttering til industrien nettopp på grunn av dette, det er ingenting galt med et samarbeid med skole og næringsliv men det er vanskelig å si nei til en godt lønnet praksisplass eller jobb selv om studenten kanskje ikke synes noe om at våpen produsert av arbeidsgiveren er funnet i Jemen.

Må man legge fra seg verdiene for å tjene til livets opphold? Eller kan et press fra lokale fredsaktører så små frø til de på innsiden om en omstilling. Jeg håper på det siste. Det er selvsagt ikke de som jobber i industrien som har ansvaret her, det er så mye større. Kongsberggruppen er jo som sagt 50 % statseid. Hvem som styrer Norge har også noe å si for hvem som styrer og eventuelt kan være med på omlegging av våpenindustrien i Norge, for det gjelder de andre stedene i Norge som produserer våpen også.

De aller fleste blir sjokkerte når jeg forteller hvor mange konflikter Norge i regi av NATO har bidratt i de siste 20 årene, eller hvor stor del av Kongsberggruppens sine inntekter kommer fra eksport av våpensystemer. Det er her hemmeligheten ligger, nettopp fordi de fleste er helt uinformerte er det ikke mer enn lokalt fredsarbeid og kunnskap om hva som faktisk skjer, som skal til.

Verdensfred er en reell mulighet hvis lokale krefter verden over bidrar. Vi trenger et felles skifte i tankegangen om at krig og konflikter er menneskers natur og derfor ikke noe vi kan heve oss over. Fredsarbeid er både givende for deg selv og for andre, hvis du er opptatt av fredspolitikk foreslår jeg at du starter lokalt.