Basepolitikken er stein dau

av Ivar Espås Vangen

Erna Solbergs regjering har tatt sjumilssteg i kampen for å integrere Norges forsvar med Washingtons globale militærstrategier. Hva har egentlig skjedd de siste åtte åra?

«Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.»

Slik lyder den såkalte «baserklæringen», som sia 1949, i alle fall uttalt, har vært retningsgivende for norsk sikkerhetspolitikk. Med denne erklæringa slo Einar Gerhardsens arbeiderpartiregjering klart fast at Norge, på tross av alliansen med USA, ikke ville la seg benytte som oppmarsjområde for aggressive aksjoner mot vårt naboland, Sovjetunionen. Sammen med andre sjølpålagte restriksjoner, blant annet mot store militærøvelser i Finnmark, har denne «basepolitikken» fungert som et beroligende tiltak for å balansere russisk følelse av utrygghet opp mot Norges medlemskap i NATO, både under og etter den kalde krigen.

Denne politikken har imidlertid stadig blitt uthult. Fra 1980-tallet har USA forhåndslagret krigsmateriell i flere fjellhaller i Trøndelag, som en slags erstatning for eventuelle egne militære installasjoner de ofte fikk andre steder.

Bak kulissene har det imidlertid skjedd en hel del. Allerede i 2005 signerte Norge og USA en forsvarsavtale som blant annet slo fast at marinekorpsets forhåndslagringsprogram i Norge (MCPP-N) «(…) vil støtte forsterkningen av Norge, såvel som USAs globale marineekspedisjons-operasjoner, herunder etablering av framskutte baser [min utheving] og visse aktiviteter som berører sikkerhetssamarbeid til støtte for USAs regionale militære sjefer, samt andre formål etter avtale mellom partene.»¹ Avtalen blei seinere ratifisert med rødgrønt flertall på Stortinget. Allerede her ser vi forberedelsene til Solberg-regjeringas etter hvert mange klare brudd på tidligere norsk basepolitikk. Høyre og FrP er slett ikke aleine om å mislike Gerhardsens balansepolitikk.

I oktober 2016 blei det kjent at Norge og USA hadde inngått en avtale om såkalt «rotasjonsbasert trening» i Stjørdal kommune i Trøndelag. Poenget var at litt over 300 amerikanske marinesoldater til enhver tid skulle være utstasjonert på Værnes for å trene sammen med norske soldater, blant annet med forhåndslagret utstyr. I et håpløst forsøk på å få dette til å harmonere med baseerklæringa, understreket regjeringa at soldatene bare skulle være her i noen få måneder av gangen – slik at «John» kunne bli avløst av «Jim» – og slik sikre at dette ikke dreide seg om noen permanent utstasjonering. Basen skulle dessuten ligge under norsk, og ikke amerikansk kommando. I norsk offentlighet var dette tydeligvis nok til at «alle» kunne puste lettet ut – dette var ingen amerikansk base, heldigvis. «Basepolitikken står fast», har regjeringa stadig hevdet, til ivrige nikk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Amerikanerne og regjeringa så seg imidlertid ikke fornøyde med Værnes. Fra 2018 ble et tilsvarende antall amerikanske marinesoldater innkvartert på Sætermoen i Troms. Avisa Nordlys slo fast at dette var en «permanent øvingsbase»², mens Aftenposten på sin side kunne berolige oss med at trening og samarbeid selvsagt ikke utgjør noen amerikansk base i Norge.³ Om lag 700 amerikanske soldater skulle nå altså permanent og rotasjonsbasert være til stede i Norge, men tilsynelatende uten at noen endring eller brudd med basepolitikken hadde skjedd.

Siden den gang har antall soldater både på Værnes og Setermoen blitt redusert betraktelig. I 2020 var signalene fra amerikansk hold at det ville være færre soldater i Norge generelt, men flere i samband med større øvelser. ⁴ Tilsynelatende kunne det se ut som at amerikanerne var mindre interessert i Norge. Dette snudde raskt i april i år, da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen signerte en ny forsvarsavtale med USA. I denne avtalen skal det dannes såkalte «omforeningsområder» på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Dette er områder hvor USA selv skal kunne stå for investeringer og overføringer av militært utstyr, uten oppsyn fra Norges side. Det vil være amerikansk, og ikke norsk lov som gjelder. Selv om også denne avtaleteksten slår fast at de amerikanske basene skal fungere i tråd med gjeldende norsk politikk og begrensninger, er masken nå ugjenkallelig kastet. Ingen, selv ikke regjeringas mest iherdige dobbelttenkere, tror lenger at denne politikken ikke innebærer et brudd med norsk basepolitikk. De fleste har for lengst innsett det åpenbare; den norske basepolitikken er stein dau.

Hva har så reaksjonene vært? Høyre, FrP og Arbeiderpartiet er selvsagt jublende glade. SV og Rødt er like forutsigbart kritiske. Senterpartiet er noe mer skeptiske, men uttalte i forkant av stortingsvalget at Norge «må ha» denne avtalen, og at partiet slett ikke ville gi etter for SV i denne saken.⁵ Eventuelle fredsvenner som har hatt illusjoner om Senterpartiets sinnelag i forsvarspolitikken, bes herved om å gjøre seg opp en ny vurdering.

Basepolitikken er imidlertid bare én side av den Washington-fokuserte omlegginga. I februar i år landet for første gang amerikanske B1-bombefly i Norge, på Ørland flyplass. Ifølge Ole Jørgen Maaø, ved Luftkrigsskolen, er dette første gang siden 1950-tallet at strategiske bombefly av lignende kaliber har landet i Norge.⁶ B1-modellene var tidligere i stand til å bære atomvåpen, men er per i dag begrenset til «bare» å bære langtrekkende kryssermissiler. Det dreier seg likevel om en strategisk kapasitet, og har hittil blitt brukt i offensive oppdrag både Irak, Afghanistan, Jugoslavia og Syria. Oberstløytnant Tormod Heier, ved Forsvarets forskningsinstitutt, uttalte til NRK at dette «øker sannsynligheten for at Norge blir en slagmark for USA og Russland hvis det skulle bli en konflikt eller en krise som spinner ut av kontroll.».⁷ Hårek Elvenes, Høyres utenrikspolitiske talsperson, kunne heldigvis berolige, og understreket at dette tvert imot var « naturlig og nødvendig for å ha god oversikt og kontroll i nordområdene», og at «[f]asthet og forutsigbarhet har vært en rettesnor for norsk sikkerhetspolitikk i nordområdene i mange tiår». Alt ved det gamle,og ingenting å bekymre seg for, altså.

I Tromsø har det gjennom våren foregått en lignende debatt. Her er imidlertid de militære fartøyene maritime, og ikke luftbårne. I april vedtok nemlig et flertall i kommunestyret at Tromsø kommune ikke ønsker at amerikanske atomubåter skal anløpe byens havn. Begrunnelsen var at kommunen verken hadde kompetanse eller utstyr til å håndtere en eventuell ulykke.⁸ Kommunens holdning ble av forsvarsminister Bakke-Jensen betegna som «amatørmessig», og knapt en måned seinere anløp den første atomubåten Tønsvik havn. Som plaster på såret, blei det samme døgn hasteutsendt jod-tabletter til barnehager og skoler i kommunen, i tilfelle en ulykke skulle oppstå.⁹ At Tromsø med dette vil bli et selvsagt mål for atomraketter i en eventuell verdenskrig, er nok underordna.

Retninga norsk sikkerhetspolitikk beveger seg i, er i alle fall tydelig. Lite tyder på at politikken vil endres nevneverdig med en regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SV og Rødt vil raskt forbigås i korridorene på Stortinget, og fraværet av en sterk fredsbevegelse i Norge gjør at de politiske kostnadene ved mer amerikanisering av norsk forsvar forblir høyst akseptable for Jonas Gahr Støre.

Dette kan imidlertid endres. Det finnes opptil flere fredsorganisasjoner her til lands som både er imot denne utviklinga, og gjerne tar imot nye medlemmer. Akkurat slik en sterk fagbevegelse er en forutsetning for god arbeidslivs- og velferdspolitikk; er en sterk fredsbevegelse en forutsetning for god fredspolitikk. Bare slik vil det bli politisk kostbart å videreføre den politiske kursen som føres i dag.

Kilder:

1https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2005-06-08-101

2https://www.nordlys.no/setermoen/forsvaret/usa/bekrefter-ovingsbase-for-amerikanske-marinestyrker-i-troms/s/5-34-879740

3https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/5VzAQb/aftenposten-mener-et-samarbeid-utgjoer-ingen-amerikansk-base

4https://www.adressa.no/nyheter/trondelag/2020/07/14/Varsler-f%C3%A6rre-amerikanske-soldater-i-Tr%C3%B8ndelag-22295933.ece

5https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/x8O77G/senterpartiet-gir-ikke-etter-om-omstridt-forsvarsavtale

6https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/amerikanske-bombefly-skal-kanskje-utplasseres-i-norge_-professor-frykter-konsekvensene-1.15350476

7https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/amerikanske-bombefly-skal-kanskje-utplasseres-i-norge_-professor-frykter-konsekvensene-1.15350476

8https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tromso-kommune-vil-ikkje-ha-atomubatar-fra-allierte-makter-nato-no-1.15474247

9https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/her-holder-han-den-aller-siste-pakken-jodtabletter-man-kan-kjope-i-tromso-1.15492054