av August Starberg, leder i Oslo Nei til atomvåpen
Russlands angrep på Ukraina fjernet all tvil om at verden nå er inne i en ny kald krig, og Putins trusler om å bruke atomvåpen minnet oss på at faren for atomkrig ikke forsvant da den forrige kalde krigen tok slutt. Dersom atomvåpen blir brukt i krigen vil det naturligvis være svært alvorlig, for å si det veldig forsiktig, og dermed har eksperter og forståsegpåere diskutert i det vide og brede hvorvidt det kan komme til å skje og hva som i så fall blir etterspillet. Her hersker det stor usikkerhet, men enkelte ting kan likevel fastslås.
Atomvåpen som årsak til den nye kalde krigen
For det første var atomvåpen en betydelig del av bakteppet for krigen, og det er særlig mellomdistanseraketter Russland er bekymret for. Disse kan USA nå utplassere etter at INF-avtalen, som forbød slike raketter, kollapset i 2019. Som alle andre ballistiske missiler er mellomdistanseraketter meget raske, og praktisk talt umulige å forsvare seg mot. Men i motsetning til interkontinentale missiler, som har mye lengre rekkevidde, vil mellomdistanseraketter treffe målene sine såpass raskt at det ikke engang er sikkert om man vil oppdage dem før de treffer. Det virker destabiliserende, og det er ikke uten grunn at INF-avtalen ble kalt for hjørnesteinen i europeisk sikkerhet. Både Russland og USA har hatt legitime grunner til å tvile på om motparten overholdt avtalen, og nå er det fritt frem for en rustningsspiral. Siden avtalen kollapset har Russland flere ganger tatt til orde for å hindre nettopp det, men har hittil møtt en kald skulder fra USA. Det er antydninger til en begynnende rustningsspiral på dette området, og det vil utvilsomt være en farlig utvikling for både russisk og europeisk sikkerhet.[1] Et annet av Russlands krav i forkant av krigen var at USA ikke skulle ha atomvåpen utplassert i Europa, enten de er montert på fly eller missiler. Per dags dato har USA atomvåpen i 5 europeiske land, Nederland, Belgia, Tyskland, Italia og Tyrkia, som må fjernes for å etterkomme det russiske kravet. At USA vil etterkomme dette kravet nå som Russland har invadert Ukraina er helt utenkelig.
Sannsynligheten for bruk av atomvåpen
Russlands angrep på Ukraina kan selvsagt ikke tilskrives bekymring for atomvåpen alene, men det er helt klart en betydelig faktor både i utbruddet og utkjempinga av den nye kalde krigen. Ingen vet om Putin kommer til å bruke atomvåpen i Ukraina, og det er vanskelig å kvantifisere sannsynligheten for det, men de fleste er likevel enige om at den øker jo dårligere krigen går for Russland. Så langt har Russland slitt med å oppnå sine mål i Ukraina, og det er fremdeles usikkert hvorvidt Putin nå vil endre målene eller endre virkemidlene. Da Russland offentliggjorde sin nåværende atomvåpendoktrine i 2020, skisserte de fire scenarier hvor de kan komme til å bruke atomvåpen, og ett av dem er dersom den russiske stats eksistens er truet.[2] Det er gode grunner til å anta at Putin setter likhetstegn mellom den russiske stat og ham selv, og Putins grep om makta vil trolig svekkes jo dårligere krigen går og jo hardere sanksjonene rammer. Dermed øker også sannsynligheten for at han vil bruke atomvåpen.
Det er også en reell mulighet for utilsiktet eskalering og bruk av atomvåpen som følge av uhell eller misforståelser. Dette har nesten skjedd ved en rekke anledninger, og sannsynligheten er større i en situasjon med aktiv krigføring. Både USA og Russland har et såkalt «launch-on-warning option» som innebærer at atomraketter skytes ut så fort et fiendtlig rakettangrep oppdages av radarer og satellitter. Den åpenbare faren med denne strategien er at falske alarmer kan føre til atomkrig.[3] Falske alarmer forekommer ubehagelig ofte, og ved flere anledninger har flaks spilt en betydelig rolle i å forhindre atomkrig. Jagerflypiloter er for øvrig mennesker, de òg, og gjør feil som alle andre. I 2015 ble for eksempel et russisk jagerfly skutt ned av Tyrkia, etter å ha entret tyrkisk luftrom ved en feiltagelse. Faren for slike feil vedvarer, og denne gangen kan konsekvensene bli langt mer omfattende. Selv om noe av sjokket etter invasjonen har lagt seg, er altså muligheten for bruk av atomvåpen fortsatt definitivt til stede.
Når det gjelder hvordan et russisk atomangrep mot Ukraina vil se ut, kan man se for seg tre grove kategorier: den første, og minst alvorlige, vil være demonstrativ bruk. I et slikt scenario brukes atomvåpen, for eksempel over Svartehavet, kun for å vise hva Russland er i stand til å gjøre. Hensikten vil være å tvinge Ukraina (og USA og andre NATO-land) til å komme til forhandlingsbordet, heller enn å påføre Ukraina militære eller sivile tap. Det andre, og mer alvorlige scenariet, er bruk av taktiske atomvåpen på slagmarken i Ukraina for å snu krigen til Russlands fordel. Et slikt angrep vil medføre potensielt store menneskelige og materielle tap, men likevel langt mindre enn dersom atomvåpen blir brukt mot byer. Dersom atomvåpen brukes mot byer, i et såkalt countervalue-angrep, vil det være en forbrytelse nesten uten sidestykke. Det er vanskelig å overdrive hvor ille et slikt angrep vil være. Både for dem som rammes direkte av bomben, og fordi det høyst mulig betyr starten på en generell atomkrig og tredje verdenskrig, vil det være en katastrofe av så enorme proporsjoner at det er vanskelig å forestille seg.
Mulige svar på atomvåpenbruk
Alle disse scenariene stiller NATO overfor vanskelige dilemmaer. Hvis Russland bruker atomvåpen på slagmarken vil mange utvilsomt ta til orde for at NATO skal svare med samme mynt. Teknisk sett betyr det å bruke atomvåpen mot russiske styrker i Ukraina, som er uakseptabelt av flere grunner, men enten det brukes i Ukraina eller Russland vil det nesten sikkert innebære starten på tredje verdenskrig. Og det er andre gode grunner til å la være å bruke atomvåpen mot russiske styrker, selv om det mot formodning ikke skulle skje. Det vil innebære en legitimering av bruk av atomvåpen som ingen er tjent med, kanskje bortsett fra nettopp Russland, siden deres konvensjonelle styrker er langt svakere enn NATOs. Når det gjelder atomvåpen, derimot, er de jevnbyrdige.
Å svare med samme mynt bør derfor være utelukket. Men hva med en konvensjonell militær respons? Kan for eksempel NATO angripe russiske atomvåpeninstallasjoner med konvensjonelle våpen? Også dette medfører en høy risiko for videre eskalering. Det er nemlig også ett av de fire scenariene russisk atomvåpendoktrine sier kan føre til bruk av atomvåpen. Et annet alternativ er at NATO bruker konvensjonelle våpen mot konvensjonelle russiske styrker på slagmarken. Det er mindre risikabelt, men uansett hvordan man vrir og vender på det vil et angrep på russiske styrker, uavhengig av hva slags våpen som brukes og hva som angripes, bety at NATO og Russland er i aktive kamphandlinger mot hverandre. Veien derfra til videre eskalering er kort.
Det er derimot ikke umulig at NATO-landene vil anse denne risikoen som akseptabel, ettersom det siste alternativet, å fortsette som før, også byr på problemer. En manglende respons vil bidra til en oppfatning om at bruk av atomvåpen ikke bare ikke får konsekvenser, men også at det er et nyttig verktøy for å oppnå militære mål. Dette kan bane veien for videre russiske atomangrep i Ukraina, som til syvende sist vil vinne krigen for Russland. Det ønsker åpenbart NATO å unngå.[4]
NATO befinner seg med andre ord i en svært vanskelig posisjon dersom Russland skulle finne på å bruke atomvåpen i Ukraina. På den ene siden vil ikke NATO skape inntrykk av at atomvåpenbruk fungerer og er akseptabelt. På den andre ønsker de heller ikke at krigen i Ukraina skal utvikle seg til tredje verdenskrig, og må dermed stille seg det ubehagelige spørsmålet om hva de er villige til å risikere for å unngå det. Er Ukraina nødt til å falle for å unngå tredje verdenskrig? Det er ingen bortsett fra Russland som liker tanken på det, men samtidig er det vanskelig å komme unna det faktum at en fullskala krig mellom Russland og NATO vil føre til lidelser og ødeleggelser på et nivå som krigen i Ukraina ikke er i nærheten av.
Sannsynligheten for at atomvåpen blir brukt er trolig større enn noen gang siden 80-tallet, og mange har en tendens til å undervurdere hvor stor den var den gang. Tanken om at atomvåpen virker avskrekkende har dessuten vist seg å ha en grufull skyggeside: Russland kunne neppe gått frem slik de har hvis de ikke hadde atomvåpen. Og selv om Russland utvilsomt er den aggressive parten i denne krigen, er heller ikke NATO mors beste barn hva angår atomvåpen. NATO er like aktivt med i det pågående våpenkappløpet som Russland og Kina, og har like stort ansvar for å jobbe for nedrustning og diplomati. Det har de så langt har vært lite villige til. Det er i alles interesse at atomvåpen ikke brukes, hverken i Ukraina eller andre steder, for «En atomkrig kan ikke vinnes, og må aldri utkjempes.» Det proklamerte Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i 1985, og budskapet er dessverre mer aktuelt enn på lenge. Ansvaret for at det etterleves og at diplomatiet vinner hviler på oss alle.
[1] Brennan Deveraux, “Why Intermediate-Range Missiles Are a Focal Point in the Ukraine Crisis,” War on the Rocks, January 28, 2022, https://warontherocks.com/2022/01/why-intermediate-range-missiles-are-a-focal-point-in-the-ukraine-crisis/.
[2] Shannon Bugos, “Russia Releases Nuclear Deterrence Policy,” Arms Control Association, August 2020, https://www.armscontrol.org/act/2020-07/news/russia-releases-nuclear-deterrence-policy.
[3] August Starberg, “The Pinnacle of Midnight Express: False Alarms and the Launch on Warning Strategy in the U.S. Nuclear Arsenal” (Master’s thesis, Oslo, University of Oslo, 2021).
[4] Jeffrey Edmonds, “Potential US Responses to the Russian Use of Non-Strategic Nuclear Weapons in Ukraine,” Bulletin of the Atomic Scientists, May 16, 2022, https://thebulletin.org/2022/05/potential-us-responses-to-the-russian-use-of-non-strategic-nuclear-weapons-in-ukraine.
Sosialistisk framtid 
Legg igjen en kommentar